Det er ingen naturlov som sier at 99 % av alt nordmenn spiser må komme fra en av de 4 store dagligvarekjedene.

De to vanligste reaksjonene når jeg forteller om prosjekt Spis Sørlandet har vært

“Men hva med kaffe?” (Jeg liker ikke kaffe, så det går greit. Men vi skal selvsagt fortsette med å importere kaffe, pepper, sitrus, kanel og andre gode smaker som ikke kan vokse her).

Og

“Men tar det ikke fryktelig lang tid?”

Jo, det tar mer tid å lage all mat fra bunnen av. Hvis eneste krav til maten er at den skal være kjapp, så vinner Grandiosa. Null jobb og null oppvask. Men selv vi som er enige om at mat er for viktig til å bli redusert til Grandis kan ikke bruke hele dagen på kjøkkenet.  

En viktig forenkling er å lage større porsjoner når man først er i gang. I dette bloggprosjektet har jeg leita etter flest mulig forskjellige leverandører, og laget mest mulig ulike middager. Når “Spis Sørlandet” er over skal jeg fortsette å spise lokal mat, men jeg kommer til å servere samme retten to dager på rad pluss fryse ned noe ferdigmat. Dette gir hurtigmiddager til de travleste dagene.

Lokalmaten er dessverre sjelden å se i de vanlige butikkene. Men det er ingen naturlov som sier at 99 % av alt nordmenn spiser må komme fra en av de 4 store dagligvarekjedene. Skal du ha noe annet en standard vare, så nytter det ikke å bare klage på supermarkedet. Kom deg heller ut til spesialbutikkene.

I Kristiansand har mange av matspesialistene samlet seg i Lillemarkens. Økobutikken Sans og Smak har vært her lenge, det samme har kafeen Kjøkkenskapet og Polet. I kjelleren ligger “Lille bageri”, og i sommer flyttet Reinhardsen fra fiskebrygga inn. Husholdningskjøkkenet har også utsalg her, og på mandag begynte de å selge kjøttvarer fra Eide i Lillesand i tillegg. Om ikke lenge blir det også permanent torghandel her, med grønnsaker fra blant annet fra Søgne. Utrolig tidsbesparende å ha så mange av matnisjebutikkene på ett sted.

Dette er noen eksempler på utvalget av mat i Lillemarkens: Marius Stabel i Husholdningskjøkkenet viser fram pølser fra slakter Eide. Solfrid Fredriksen Bakke med torsken representerer fiskehandleren Reinhardsen, og baker Ørjan Eriksen representerer Lille Bageri.

Spis Sørlandet dag 29 

I går besøkte jeg et umulig drivhus. Jeg lærte nemlig på Landbrukshøgskolen at det ikke går an å dyrke tomater i drivhus flere år på rad uten å bytte ut all jorda. Derfor dyrker både gartnerier og hobbydyrkere ofte i plantesekker som kan byttes ut hvert år.

Men Randesund Planteskole dyrker økologisk godkjente tomater i ekte jord, år etter år. Familien Bragdø får det til, og årsaken er ganske enkel: MANGFOLD. I et drivhus med utelukkende tomater får skadeorganismene fritt spillerom. Ved å plante både tomater, agurker, mynte, bønner og salat, og dessuten sette inn nypodede epletrær i potter, blir det et mangfoldig miljø i drivhuset av både skadedyr og nyttedyr. I tillegg er det viktig å overflatekompostere. Det vil si å legge plantene på bakken etter at de er ferdige med å produsere grønnsaker. På den måten kan mikroorganismene føre næringsstoffene i plantene tilbake til jorda.  

Dette er et lite utdrag av mangfoldet fra drivhuset til Morten Bragdø: Tomatene Mei Wei og Black Sweet Cherry (de mørke), agurkene Marked More og Xiao long (den piggete).

I går laget jeg potetsuppe til middag. Den ble servert med store mengder agurk og tomat fra Morten Bragdø, og diverse rester fra de siste dagene.